Lærere får vise bort elever.

Regjeringen foreslår ifølge VG at lærere skal få bortvise elever fra inntil 2 undervisningsøkter, uten å gå via rektor. Dette var da virkelig på tide. Når man har elever som forstyrrer 27 andre elever i klassen, så skulle det bare mangle at man skal ha mulighet til å vise bort eleven fra klassen.

Både elever og lærere er lei av at det skal syes puter under aremene på elever som ødelegger for andre. Om de ikke klarer å oppføre seg, så burde man kanskje ikke bare vise dem bort for en time, men vurdere om det skulle være andre alternativ for disse elevene. Egne klasser, eller eget opplegg utenfor skolen.

Surrogatmødre er menneskehandel?

Det er ikke et enkelt svar på spørsmålet som reiser seg etter utspillet til Dagfinn Høybråten om surrogatmødre. Essensen i spørsmålet er vel egentlig hvor langt bør man ha mulighet for å gå når man ønsker å få barn? Skal vi bestemme at det er nok ved surrogatmødre? Var grensen allerede nådd ved kunstig befruktning? Hva med adopsjon? Hvem skal få lov til dette? Skal man være gift? I et partnerskap? Eller skal også enslige få lov til å få barn? Jeg sitter egentlig igjen med flere spørsmål enn svar i en svært interessant debatt. Tror det må synke litt før jeg kommer tilbake med flere tanker.

Bare et lite JIPPI

Det hadde da bare vært en fordel om vi hadde mistet partiene Krf, V og Rødt. Bare tull med dem alle sammen! :)

Bare en liten tanke tidlig en søndagsmorgen :)

Rosastrømpe

Jeg har blitt spurt hvorfor jeg har valgt navnet Rosastrømpe i bloggen min. Det kommer egentlig av at en venn av meg kalte meg det for mange år siden.

Jeg vil absolutt ha lik lønn for likt arbeid. Bedre lønn i "kvinneyrker". Fritt valg av yrke/karriere. Men. Jeg vil ha fritt valg! Jeg vil ikke bli påtvunget hva jeg skal mene og tenke. Vennen min mente derfor at jeg ikke kunne kalles en rødstrømpe, for jeg var ikke feminist nok, men derfor Rosastrømpe. Litt feminist, på de viktige sakene, men ikke for mye :)

Jeg er ingen Yssen!

Mamma, og stolt av det!

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å aldri opprette en blogg. Det er for de som ikke har noe bedre å gjøre. Men i dag ble jeg for første gang så provosert og irritert at jeg bestemte meg for å bryte det prinsippet. Jeg leste kronikken til Ingunn Yssen og Marie Simonsen om "likestilling" og morsrollen. Heldigvis har andre også kommentert dette i avisen og ulike blogger, men jeg blir allikevel mektig provosert.

Jeg er veldig glad for at mine medsøstre for 30-50 år siden har kjempet hardt for at jeg skal få ha mine egne valg i forhold til hva jeg ønsker å gjøre med livet mitt. Dette vedrørende stemmerett, yrkesvalg, mulighet for å melde meg inn i militæret og annet. Det jeg derimot ikke er glad for, er hvordan "likestillingskampen" har endret retning. Det er ikke nok at vi skal ha like rettigheter som menn, vi skal være like som menn også. Jeg trodde at likestillingen skulle gjøre meg fri til å velge, men nå har visst feminister og likestillingsdirektøren valgt for meg.

Det er nemlig ikke politisk riktig å ønske å være hjemme med barna når de er små. - Så undertrykte vi må være hjemme hvis vi velger det.
Det er ikke ok for kvinner å bli sykepleiere, lærere, førskolelærere, frisører eller hjelpepleiere. - Har vi ikke ambisjoner?
Vi må for all del ikke innrømme at vi lar mannen vår fikse bilen, klippe hekken, klippe plenen eller henger opp hyllene i huset. - Er vi så svake at vi ikke klarer det selv?

Men vet du hva, Ingunn Yssen? Jeg stortrives som mamma! Jeg tok en pause i utdanningen min og fikk den fantastiske glede av å få lov til å oppleve den tidlige oppveksten til mine 3 barn hver dag. Jeg fikk se deres første skritt, deres gleder og sorger, fikk trille turer i parken og bruke hvert minutt på deres og mine premisser. Og ikke minst: Jeg nøt hvert et øyeblikk!

Det eneste jeg er misfornøyd med nå, er at jeg dessverre er i full jobb nå, selv om barna fortsatt er små. (5,7 og 9) Jeg skulle veldig gjerne hatt råd til å arbeide 50-60% stilling for å få være mer sammen med barna. Tiden går så altfor fort, og barn, ikke karrieren, er det viktigste vi har.